Hva har værmeldinger med valgobservasjon å gjøre?

Er ikke det en litt rar portefølje? Det spørsmålet har jeg fått mer enn én gang siden jeg startet som direktør for klima, fred og demokrati i NORCAP i august. Hva har egentlig værvarsling i Burkina Faso, solcellepaneler i en flyktningleir i Kenya og norske valgobservatører i Europa med hverandre å gjøre? Det er et godt spørsmål, men hver for seg er de faglige temaene jeg har ansvaret for skikkelig spennende. Jeg klyper meg fortsatt ganske ofte i armen når jeg tenker på alt det spennende jeg får lære og gjøre sammen med de utrolig dedikerte og dyktige fagfolkene i NORCAP. Etterhvert som jeg har kommet inn i jobben, ser jeg også mange synergier mellom de tematiske områdene: Klima, fred og demokrati.

Klima, fred og sikkerhet har blitt en ny catch-phrase. I UNMISS, FNs fredsoperasjon i Sør-Sudan, har NORCAP faktisk to eksperter med ansvaret for dette. Sør-Sudan er ikke bare rammet av uro og fattigdom, men rammes også sterkt av klimaendringer som skaper mer konflikt og truer livsgrunnlaget. Også i den regionale organisasjonen IGAD har vi en ekspert: Lucas Destrijcker - som dere kan høre mer fra i videoen under.

Verken klimaendringer eller krigsutbrudd skjer i et vakuum. De samme stedene kan rammes av flere utfordringer på en gang. Klima, konflikt og fattigdom forsterker hverandre. For eksempel kan vannmangel og tørke bidra til å øke konfliktene mellom gjetere og bønder. Det så jeg blant annet da jeg gjorde feltarbeid i Kenya for mange år siden, i et område der fattige bønder opplevde at den tredje avlingen på rad feilet. På den andre siden kan tilgang på rentbrennende ovner i flyktningleirer dempe konflikt med lokalbefolkningen, fordi de ikke kjemper om knappe ressurser i lokalmiljøet. Det ser NORCAPs energieksperter som jobber med dette i felt.

NORCAP er en del av Flyktninghjelpen, men vi jobber ganske annerledes enn resten av organisasjonen. Vi deler ikke ut telt eller mat, men sender eksperter for å styrke FN i sitt arbeid når de trenger det, eller regionale og nasjonale institusjoner. Våre meteorologer, energiingeniører, menneskerettighetsrådgivere og fredsbyggere jobber inne i FN, Den Afrikanske Union og nasjonale myndigheter, der beslutningene faktisk tas. Målet er at de skal gjøre seg selv overflødige. Dette er en svært effektiv form for bistand.

I min seksjon jobber vi med klimatjenester og klimatilpasning, med tilgang til energi og rentbrennende kokeutstyr for mennesker på flukt, og med fred og demokrati, blant annet gjennom NORDEM-programmet som vi driver på vegne av Utenriksdepartementet. Det er et bredt felt. Men det er nettopp i skjæringspunktene noen av de viktigste svarene kan ligge.

Forrige gang jeg jobbet med disse spørsmålene på bakken, var det under feltarbeid i landsbyen Ikisaya i Kenya. Jeg forsket på hva tilgang til strøm gjorde for folks muligheter til å tjene penger og tilpasse seg klimaendringene. Det var der jeg for alvor forsto at klimatilpasning og fattigdomsbekjempelse ikke er to ulike saker. Det er én sak.

Etter mange år i politikken, i Oslo og på Stortinget, er det også noe annet jeg har tatt med meg: Det holder ikke å ha gode intensjoner. Vi må kunne vise at det virker og arbeidet vi gjør må tåle kritisk søkelys. Bistanden er under hardere press enn på lenge. USA og flere store giverland har kuttet kraftig, samtidig som det er flere voldelige konflikter og flere mennesker på flukt enn på mange tiår. Da må hver krone brukes klokt, og vi må bli flinkere til å fortelle hva den går til.

Det er noe av bakteppet for at Utviklingsminister Åsmund Aukrust og regjeringen har startet prosjekt Vendepunkt. Den nye strategien for norsk bistand skrives i departementet nå, og skal leveres til behandling i Stortinget til våren. Vi har ikke enda hørt så mye om hva den kommer til å inneholde, bortsett fra at Norge skal ha færre partnere. Jobbskapning er ett av sannsynligvis fem hovedtematikker.

I regjeringens forslag til statsbudsjett som kom tidlig i oktober viser Utviklingsministeren retning: mye penger flyttes til det statlige investeringsselskapet Norfund. Bevilgningene til Norfund økes med 75 prosent, mens regionsbevilgningene til Afrika og de tematiske områdene klimatilpasning (og matsikkerhet) og utdanning kuttes kraftig. Det er bra at det satses på Norfund, men det er kontraproduktivt at det kuttes i disse postene. Eksempler på prosjekter som regjeringen da ikke lenger vil støtte er bedre værvarsel i Afrika. Sammen med WMO har NORCAP og Flyktninghjelpen utviklet open source nettsider som nå brukes av 80 prosent av afrikanske land. Samtidig jobber vi på regionalt og nasjonalt nivå for å sørge for at 1) inputen til værvarselet blir mer presis og 2) at informasjon og råd om hva bønder og fiskere i Afrika skal gjøre i møte med katastrofer, uvær eller langtidsvarsler om for eksempel tørke. Dette er en form for fellesgoder som ikke er så "investerbart". Det er tjenester vi som bor i Norge bare antar at er der (yr.no - som eksempel), men som folk i afrikanske land og mange andre steder i verden ikke har tilgang til.

Mer om det senere.

Humanitær bistand får samme beløp som i 2026, men dette er reelt sett et kutt fordi kostnadene øker og beløpet ikke er inflasjonsjustert. I tillegg er det blitt dyrere og farligere å drive nødhjelpsarbeid, behovene er større enn på mange tiår og mange viktige giverland kutter. Det betyr at vi i humanitære organisasjoner allerede må ta veldig vanskelige valg om hvem som skal få hjelp, og hvem som ikke får.

Framover vil jeg skrive mye om internasjonal solidaritet, en FN i endring og hvordan vi kan drive bedre og mer effektiv bistand som når de aller fattigste og mest sårbare.

Vil du være med? Meld deg på nyhetsbrevet mitt!

Lan