Det skal ikke være så tøft å delta
demokrati og menneskerettigheter politikerlivet ledelse
Etter valgnatta i 2015 gikk jeg fra å være nesten ukjent til å bli det mest googlede navnet i Norge. I foredraget «Livet med hets og trusler» forteller jeg hvordan det var å leve med det, og hva det betyr for demokratiet vårt.
En gang mannen min var hos frisøren, begynte frisøren samtalen med «ja herregud, nå holder hun Lan på igjen». Mens hun stod der med saksa klar, måtte han pent si at vi faktisk var gift.
Det å starte en samtale om meg og politikken vi gjennomførte i Oslo var i noen kretser på linje med å snakke om været. Noe alle kunne være enige om å harselere med.
Men det var ikke bare frisørprat. «Om du ser henne i et gangfelt, gass på.» Kommentarene var overalt, i sosiale medier, i kommentarfelt og i hatgrupper med titusenvis av medlemmer. Adressen min og bussholdeplassen jeg brukte ble delt. Jeg ble ropt etter på gata, skjelt ut av taxisjåføren og fikk truende brev i postkassa.
Valgnatta 2015. Det er et før og etter dette bildet for meg. Foto: CF Wesenberg
Ingen hadde ansvar
Det verste var ikke kommentarene. Det verste var at ingen hadde ansvar. PST beskyttet ikke lokalpolitikere. Politiet kunne ta imot anmeldelser, men hadde ikke noe system for å følge opp det samlede trusselbildet. Kommunen hadde rutiner for trusler mot ansatte, men ikke mot folkevalgte. Jeg var overlatt til meg selv.
I seks år hadde jeg svært lav bevegelsesfrihet. Jeg var ikke ute på kveldstid. Mannen min fulgte meg stort sett over alt.
Så endret alt seg. Jeg kom inn på Stortinget og ble en nasjonal myndighetsperson. PST tok kontakt, laget en trusselvurdering og ga meg livvakter. Det ironiske var at jeg, som menig stortingsrepresentant, var mye mindre utsatt og trengte alt dette mye mindre enn jeg hadde gjort tidligere.
Noen år inn i stortingsperioden merket jeg at frykten begynte å slippe taket. Foto: MDG
Et demokratisk problem
I foredraget deler jeg hvordan det var å leve med netthets, trusler, sjikane og hatefulle ytringer. Men jeg snakker også om hvorfor dette angår oss alle:
Hetsen handler ikke bare om hva du mener, men om hvem folk mener at du er. Kvinner, minoriteter og andre som lenge har vært underrepresentert, møter ekstra terskler når de tar ordet.
Lokaldemokratiet er grunnmuren. I en ny undersøkelse fra Universitetet i Agder svarer 21 prosent av lokalpolitikerne at de har mottatt trusler. Hvis folk ikke vil stille til valg, mister vi noe viktig.
Det er ikke bare et norsk problem. Som ansvarlig for de norske sivile valgobservatørene på vegne av UD, ser jeg det samme over hele Europa. Hets og desinformasjon kan også være et sikkerhetsproblem, når målet er å få oss til å miste tilliten til hverandre.
Og jeg kommer med konkrete forslag til hva vi kan gjøre. Politikk skal være konfliktfylt. Vi skal tåle hard kritikk. Men ingen skal måtte velge mellom å delta i demokratiet og å føle seg trygg.
Vil du høre mer?
Nå er nominasjonsarbeidet til lokalvalget i 2027 i gang, og mange lurer på om de orker å stille. Jeg tror det er viktig at vi snakker mer om dette, og deler gjerne mine erfaringer hvis det kan være nyttig for andre.
Vil du følge med? Meld deg på nyhetsbrevet mitt.
Lan