Hva om Yr kostet penger?

I landsbyen Ikisaya i Kenya møtte jeg lutfattige bønder som hadde opplevd tre sviktende avlinger på rad. Mange hadde måttet selge kyrene sine og noen hadde slaktet sin siste geit, for å kunne kjøpe en sekk bønner eller korn til familien. Da forsket jeg på hvordan tilgang til elektrisitet kunne hjelpe dem å tilpasse seg klimaendringene. Det gir mening. Med tilgang til elektrisk lys blir dagene lengre. Timene familien kan være produktiv øker. Enten det handler om å lese lekser, vaske klær eller lage produkter som man kan selge. Men selv om det utvilsomt er nyttig med strøm, er hovedinntekten for menneskene i Ikisaya jordbruk og husdyrhold. Tenk om de hadde hatt noe så enkelt som et værvarsel?

Jeg husker da det første regnet kom den høsten. Vi stod inne på strømsenteret – et lite hus med solcellepaneler på taket der folk i landsbyen kunne lade mobilen eller leie seg en liten batteridrevet lykt. De tunge dråpene falt tett i tett mot den tørre røde jorden. Etter hvert kom de raskere og tettere, mens vi søkte ly under taket. Alle som var sammen med meg på strømsenteret jublet. Sesongen var i gang, nå var det på tide å så!

Men var det det? De siste årene hadde regnet vært uforutsigbart. Det kom, for så å bli borte i ukevis. Frøene spiret og visnet igjen. Det var grunnen til at mange av familiene i landsbyen hadde mistet avlingene sine de siste årene.

Dersom bøndene i landsbyen hadde hatt tilgang til et værvarsel, kunne de ha forsøkt å tilpasse seg. Værvarsel sammen med tilpassede råd til lokale forhold (dette kalles «klimatjenester») hadde de kanskje også fått råd om hva slags frø det var lurt å så, om de burde investere i et irrigasjonssystem, eller hvordan de skulle ta vare på kjeene sine.

For oss er yr.no en app vi sjekker før søndagsturen. For småbønder i fattige land kan det være forskjellen på om familien har mat, eller sulter.

Fra 9 til 43 varsler i året

Før 2023 sendte Meteorologisk institutt i Malawi i snitt ut ni varsler om ekstremvær i året. De siste tre årene har snittet vært 43. Det er ikke fordi været har blitt nesten fem ganger verre. Malawi har endelig fått tilgang til verktøyene til å varsle.

Ett av dem er ClimWeb, en gratis og åpen nettsideløsning som NORCAPs eksperter har utviklet sammen med Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og over 500 fagfolk fra afrikanske meteorologiske institutter. Den er finansiert med norske bistandspenger og bygger på samme tanke som Yr: Værdata er et fellesgode. I dag brukes den i 38 land, nesten åtte av ti land i Afrika. Der den er tatt i bruk, sendes det ut rundt 25 ganger så mange standardiserte farevarsler som før. I sommer vant den to FN-priser.

Marta Baraibar er en av våre eksperter som jobber med ClimWeb i WMO på deres kontor i Nairobi. Hun har vært med på prosjektet siden start.

Denne videoen er fra jeg møtte henne og de andre klimaekspertene våre i Senegal i høst. Forrige uke presenterte hun ClimWeb for ledergruppen i FN (SMG).

Det handler om mer enn en nettside. Antallet afrikanske værstasjoner som deler data med resten av verden, har økt fra 257 til 1315. Land som Tsjad, Sør-Sudan og Seychellene sender data til de globale systemene for første gang. Det gir bedre varsler i disse landene, og faktisk også her hjemme.

Verden er ikke klar

Denne uka la FNs miljøprogram (UNEP) fram sin årlige rapport om gapet i finansiering til klimatilpasning. Det er nedslående lesning. Utviklingsland trenger rundt 305 milliarder dollar i året innen 2035 for å tilpasse seg klimaendringene. I 2024 var den internasjonale offentlige støtten på rundt 30 milliarder. Det var en milliard mer enn i 2023, men de minst utviklede landene fikk 16 prosent mindre i 2024 enn i 2022.

Ifølge en artikkel i The Guardian er en av grunnene at europeiske land bruker mer penger på forsvar. Selv om verden skulle klare å tredoble støtten innen 2035, slik de rike landene lovet på klimatoppmøtet i Brasil i fjor, vil det bare dekke 20–29 prosent av behovet.

«Verden er ikke klar til å tilpasse seg dagens klima, enda mindre det som kommer når vi passerer 1,5 grader», skriver UNEP-sjef Inger Andersen i rapporten.

Andersen peker på at klimatilpasning er en direkte investering i global motstandskraft. Klima, fred og sikkerhet henger tett sammen på det afrikanske kontinentet. Det er også bakgrunnen for at NORCAP har eksperter som jobber på temaet både i IGAD – en regional organisasjon for Øst-Afrika – og i FNs fredsbevarende styrker i Sør-Sudan (UNMISS).

Se hva Lucas Destrijcker – vår ekspert på klima, fred og sikkerhet i IGAD – sier om temaet:

Samtidig står El Niño for døren. Ifølge WMO kan den bli blant de kraftigste siden 1950 og vare helt til februar 2027. Det betyr større fare for tørke, flom og hetebølger i mange av de landene som allerede er mest sårbare.

Norge kutter, for andre år på rad

I denne situasjonen foreslår regjeringen å kutte 300 millioner kroner på posten for miljø og klima i bistandsbudsjettet. Det er her støtten til klimatilpasning og tidlig varsling ligger. I fjor ble den samme potten kuttet med rundt 350 millioner (Prop. 1 S 2025–2026). Det betyr at den samlede rammen til klimatilpasning på få år er blitt kuttet fra 1,9 milliarder til 1,25 milliarder, hvis budsjettforslaget går igjennom. I revidert budsjett i vår ble noe av kuttet reversert etter forhandlinger på Stortinget. Nå kuttes det igjen, og mer. Regjeringen vil heller satse på investeringer gjennom Norfund. Det er bra å sørge for at Norfund har romslige rammer. Men regjeringen bør kunne sette av penger til begge deler. Skal vi sikre at de mest sårbare menneskene i de fattigste eller farligste områdene får hjelpen de trenger, må vi ha en kombinasjon av gavebistand og investeringer.

NORCAPs rammeavtale for klimatjenester finansieres over denne posten, og den løper ut neste sommer. Men dette handler om mye mer enn oss. Det handler om hele kjeden av målestasjoner, fagfolk og varslingssystemer som gjør at et varsel faktisk når fram.

Jeg forstår ønsket om å satse på investeringer og jobbskaping. Men et varslingssystem gir ingen avkastning til en investor, selv om det sparer samfunnet for milliarder. Det er et fellesgode, og fellesgoder må fellesskapet betale for. Akkurat som Yr.

Og hva er egentlig en jobb for en småbonde i Malawi eller Kenya? For de fleste handler det ikke om en fast stilling på en fabrikk eller et hotell, men om å kunne leve av jorda. Pålitelige værvarsler er et rammevilkår for akkurat det. Det samme gjelder nye innovative løsninger som avlingsforsikring og lån til småbønder, som NORCAP-eksperten Justus Njeru jobber med i Kenya, Tanzania og Mosambik i et prosjekt som NORCAP har sammen med Norges Vel.

Her forklarer Justus Njeru, ekspert på innovativ finansiering for småskalabønder, hvordan forsikringsordningene han jobber med fungerer.

Det lønner seg

Den globale kommisjonen for klimatilpasning har sett på hvilke tiltak som lønner seg mest. Varslingssystemer kommer best ut. Bare ett døgns varsel før en storm eller hetebølge kan redusere skadene med 30 prosent.

Norge har en unik værtradisjon, fra Vilhelm Bjerknes til Meteorologisk institutt og Yr. Det siste tiåret har Norge også vært med på å bygge opp værvarsling i store deler av Afrika, blant annet gjennom støtten til NORCAP. Det er merkelig å gi fra seg ledertrøya frivillig, akkurat nå når behovene er større og pengene færre enn på lenge.

Stortinget forhandler nå om budsjettet. Jeg håper de reverserer kuttet. For verdens fattige småbønder og fiskere som trenger å vite når regnet kommer.

Vil du følge med? Meld deg på nyhetsbrevet mitt.

Lan