Hva skjer på bakken når det kuttes i FNs fredsbevarende styrker?

Lotte Vermeij og Roger Hughes (midten) i samtale med Stine Paus, fungerende direktør, Knut Sverre, fagansvarlig og meg selv fra NORCAP. Bilde: Ida Lomholt / NORCAP.

Som konsekvens av store kutt i FNs fredsbevarende operasjoner, er det nå færre ansatte, stengte baser og mindre kapasitet til å beskytte sivile i noen av verdens mest konfliktfylte områder.

I slutten av august var NORCAP-ekspertene Lotte Vermeij og Roger Hughes i Oslo og deltok på en diskusjon med Statssekretær Andreas Kravik om FNs fredsbevarende styrker. Som NORCAP-eksperter gjennomfører de et feltarbeid for å undersøke hvordan de økonomiske kuttene i FNs fredsbevarende operasjoner påvirker arbeidet med beskyttelse av sivile i konfliktområder.  

Om to uker skal de dele erfaringene fra felt med FN-ledelsen og FNs medlemsland på Challenges forum, som avholdes i forbindelse med United Nations General Assembly.

Ekspertenes arbeid er en del av NORCAPs støtte til FNs fredsoperasjoner med utsendte sivile eksperter som styrker FNs innsats for å beskytte sivile, herunder å hindre og beskytte mot konfliktrelatert seksuell vold, og hindre at klimaendringer forverrer konflikt i landene FN opererer i.  

Hva betyr kuttene for menneskene som bor i områdene der FN skal beskytte? Det har Vermeij og Hughes sett nærmere på de siste månedene. Gjennom feltbesøk og samtaler med over 400 kolleger i og rundt FN-operasjoner har de undersøkt hvordan kuttene påvirker arbeidet med fred, sikkerhet og beskyttelse av sivile. 

De har samlet erfaringer fra Sør-Sudan (UNMISS), Den sentralafrikanske republikk (MINUSCA), Abyei – området mellom Sudan og Sør-Sudan, og Den demokratiske republikken Kongo (MONUSCO). 

– Mange ting er i endring på bakken, sier Vermeij. 

 

FNs fredsbevarende operasjoner er et av verktøyene det internasjonale samfunnet bruker for å bidra til fred og sikkerhet i konfliktområder. 

Den første FN-fredsoperasjonen ble etablert i 1948. Siden har mer enn to millioner mennesker fra over 120 land tjenestegjort i FN-operasjoner. FN har ikke en egen hær eller politistyrke. Medlemslandene stiller med soldater og politi, som tjenestegjør under FN-kommando. Medlemslandene finansierer også operasjonene. FNs generalforsamling vedtar budsjettene, og landene er forpliktet til å betale sin andel. 

I dag har FN elleve aktive fredsbevarende operasjoner. Operasjonene består av militært personell, politi og sivile medarbeidere. Oppgavene varierer, men kan blant annet være å beskytte sivile, overvåke våpenhviler, støtte lokale myndigheter og politi, bidra til humanitær tilgang og støtte politiske prosesser. Det er i dette systemet NORCAPs eksperter har undersøkt hva som skjer når FN har måttet kutte kraftig. 

Torsdag 28. august arrangerte NORCAP, FN-Sambandet og Norsk Veteranforbund for Internasjonale Oppdrag en diskusjon om FNs fredsbevarende styrker. Det var fullt hus på Deichman Tøyen.  

Andreas Kravik, statssekretær i Utenriksdepartementet, mener utviklingen må sees som en sikkerhetspolitisk utfordring. Hvis FN trekker seg ut av sårbare områder, kan det skape mer rom for ustabilitet, ekstremisme og nye konflikter. Det kan også få konsekvenser for mennesker som må flykte. 

– Dette er ikke en myk problemstilling. Hvis FN trekker seg tilbake og områdene blir mer sårbare, er det beinhard sikkerhetspolitikk, sa Kravik. 

 

Mindre tilstedeværelse 

I Sør-Sudan er konsekvensene allerede tydelige. 10 av 28 FN-baser er stengt. Det betyr færre patruljer, mindre overvåking og mindre kontakt med lokalsamfunn. Når FN ikke lenger er fysisk til stede, blir det vanskeligere å følge utviklingen og reagere når sikkerhetssituasjonen endrer seg. Det rammer arbeidet med å beskytte sivile. 

– Når man ikke lenger er til stede i et område, mister man også muligheten til å følge utviklingen tett, sier Vermeij. 

I tillegg til færre folk på bakken, gjør redusert fly- og transportkapasitet det vanskeligere for ansatte å komme seg ut til lokalsamfunnene de skal følge opp. Når FN legger ned baser, kan det også bli vanskeligere for humanitære organisasjoner å komme fram. FNs tilstedeværelse kan være viktig både for sikkerheten og for at nødhjelp skal nå fram til mennesker i konfliktområder. 

Store operasjonelle konsekvenser 

Hughes har militær erfaring fra FN-operasjoner og bakgrunn som politi fra Storbritannia. Vermeij har sivil bakgrunn fra flere fredsoperasjoner. Deres ulike bakgrunner er nyttig når de skal undersøke hvordan operasjonene fungerer i praksis. En fredsoperasjon består av militært, politi- og sivilt personell. Skal man forstå konsekvensene av kuttene, må man også se hvordan disse delene henger sammen. 

De har snakket med folk på ulike nivåer – fra ledelsen til personell som arbeider direkte med lokalsamfunn. 

Ekspertene opplevde at NORCAP-rollen, kombinert med deres faglige bakgrunn og erfaring fra felt, ga dem tilgang til folk og informasjon som ellers kan være vanskelig å få. 

–Bildet av hvordan kuttene rammer er mye mer dramatisk enn hva man forstår i i New York, sier Vermeij. 

Gjennom feltarbeidet har ekspertene funnet at 20- 40 prosent kutt i budsjettene kan gi en langt større reduksjon i kapasiteten på bakken. De har sett at kuttene i operasjonell kapasitet kan være opp mot 50 og 70 prosent. 

– Operasjonene er i områder med økt uro og vold. Man blir i realiteten bedt om å gjøre mer med mindre. Det er ikke mulig, sier Vermeij. 

Valgene om hvilke områder som skal beskyttes er blitt tøffere. Kuttene rammer ofte særlig kvinner og barn i konfliktområder hardt, særlig fordi et flertall av FN personellet som har blitt kuttet er kvinner som er nødvendig for tillit og tilgang i lokalsamfunnene.   

Det handler ikke bare om hvor mye penger som forsvinner fra budsjettene. Kuttene kommer samtidig som FN møter et vanskeligere politisk landskap. Medlemslandene har mindre penger tilgjengelig, tilliten mellom landene er lavere, og FNs sikkerhetsråd har vanskeligere for å bli enige realistiske mandater. 

Ekspertene forsøker å se på hvordan operasjonene kan lære mer av hverandre, hvordan ressursene kan brukes bedre, hvilken kompetanse som er viktigst, og hvordan medlemsland kan bidra – med penger, personell og politisk støtte. 

Knut Sverre, tematisk leder for FN reform og fredsoperasjoner i NORCAP, oppsummerte det slik under diskusjonen: 

– Budsjettkuttene trimmer ikke bare fettet, det fører til mindre tilstedeværelse og mindre beskyttelse på bakken. 

8. oktober går turen til New York der NORCAPs eksperter skal dele erfaringene fra felt med FN-ledelsen og FNs medlemsland, og bidra inn i diskusjonen om hvordan FNs fredsoperasjoner skal se ut framover. 

F.v. Knut Sverre, fagansvarlig i NORCAP, John Karlsrud, Forsker/NUPI, Christine Fossen, tidligere sjef for politiet i FN-operasjonen i Sør-Sudan (UNMISS), Andreas Kravik, Statssekretær Utenriksdepartementet, Trine Østreng, Tankesmien Agenda (ordstyrer). Bilde: Ida Lomholt /NORCAP